Film

Det åpenbare forskjellen på film og litteratur er bildene og lydene som blir brukt i film. I enkelte settinger kan disse forsterke inntrykket i en scene. Dramatisk og skummel musikk øker spenningen, rolig musikk forsterker sentimentale og "sårbare" uttrykk og fravær av lyd gjør at man føler seg distansert fra filmens virkelighet. Kameraet og bildene har like stor effekt som lyden. Kameravinkelen kan gjøre at vi føler oss små og underlegene, så vel som store og overlegne. I tillegg forsterker detaljene og omgivelsene i bildet følelsen filmen eller scenen skal formidle til seeren. Litteratur på den andre siden, kan kunne male med ord. Personlig syns jeg at en god forfatter gjør dette like godt, om ikke bedre enn film. Du får muligheten til å lage deg bilder i hodet selv, og kan leve deg inn i en verden du har skapt selv, med hjelp og inspirasjon fra forfatteren. I tillegg mener jeg også at litteratur og tekster ofte kan være mer realistiske enn film. Det vil si at mennesker på film ofte er perfekte, været er perfekt, omgivelsene er perfekte og så videre, men når du lager bilder selv i hodet blir de mer virkelighetstro. 

I "Trainspotting" er det brukt mange virkemidler for å beskrive hvordan det er å ta heroin. Personen som tar heroinen faller gjennom gulvet og titter opp på verden fra et både underlig og underlegent perspektiv. Underligheten forsterker hvor forvirret og hjelpeløs han føler seg, og at han ser opp til alle gjør at han føler seg liten og at han trenger omsorg og hjelp. Menneskene som hjelper ham ser på ham ovenifra og ned, hvilket forsterker overlegen/underlegen-rollene i scenen. Musikken forsterker følelsen av å føle seg bortkommen og, som sagt, forvirret. Alt i alt er dette en meget god scene, og jeg tror ikke at akkurat denne settingen kunne vært like godt beskrevet i en bok, men det er derfor enkelte historier egner seg som bøker, noveller eller annen tekstform, mens andre er skrevet for å bli formidlet gjennom bilder og lyd. 


*