Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1.                Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

Språket har mye å si for nasjonsbygging. Språket samler folket til en nasjon. Da alle har samme språk, er det på den måten ingen skiller i samfunnet, selvom det jo på andre plan var tydelige forskjeller. Man kan ikke bygge en nasjon kun på et felles språk, men det er en særdeles viktig faktor i fellesskapsprossessen.

2.                Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Romantikken fokuserte i hovedsak på det særegne og genuiene ved hver enkelt nasjon, den var med andre ord svært nasjonalistisk. Da språket, som skrevet over, er en stor del av en ”felles nasjon”, var det naturlig å vende tilbake til gammelnorsken, istedet for dansk som ble snakket på den tiden. Dette var bakgrunnen for en språkdiskusjon som endte i det vi i dag kaller riksmål og landsmål.  

3.                Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

Henrik Wergeland skrev i utgangspunktet på danske, men var for en ”fornorsking” av språket, og dro dermed norske ord inn i sine tekster. På den måten kan han kjennetegnes som en av morsmålets ”bestefedre”.

4.                Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Asbjørnsen og Moes eventyrsamling ble først formidlet på dansk, men da eventyrene ble fortalt muntlig var det det norske språk som ble brukt. Dette førte til at norske ord og uttrykk ble trukket inn, og det danske språket ble mer og mer fornorsket.

Knud Knudsen

5.                Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud Knudsen (1812-1895) var fra bondestanden og brant dermed for å skape et eget norsk språk, da et felles språk ville hviske ut noe av forskjellene mellom folk i samfunnet. Han mente at det nye norske språket skulle ta utgangspunkt i det danske, og deretter fornorskes. Knudsen fikk støstte av Wergeland, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe som i utgangspunktet kom fra embetsmannsklassen. ”Om Norskhed i vor Tale og Skrift” er en tekst hvor Knudsen skriver om sitt eget og Ivar Aasens arbeide rundt et norsk språk.

Ivar Aasen

6.                Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie      for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel. Ivar Aasen (1813-1896) var, i likhet med Knud Knudsen, ikke fra noen overklasse, og i tillegg opptatt av det norske språk. Aasen ville skaffe et rent norsk språk med utgangspunkt i de norske dialektene, i motsetning til Knudsen som ville basere det norske språket på det danske. Munch var en       av dem som støttet Aasen. Aasmund Olavsson Vinje og Arne Gaborg er eksempler på kjente, norske forfattere som brukte landsmålet i tekstene sine. Et av Aasens sitater lyder ”Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt av fore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog men dette skulde vel være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle”.

7.                Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knud Knudsen mente at språket måtte endres gradvis, litt etter litt slik at folket fikk tid til å vende seg til det. Han mente at et brått skifte i språk ville være mindre gunstig overfor folket.

8.                Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Rettskrivingsmøtet i Stockholm ble holdt for å minske avstanden mellom de skandinaviske språkene, norsk, dansk og svensk. Blant annet Bjørnson, Ibsen og Knudsen deltok på møtet. Resultatet ble i noen reformer som stort sett ble gjennomført. Dette innebare at man brukte latinske, og ikke gotiske bokstaver, å istedenfor aa og at substantiv ble skrevet med liten forbokstav.

9.                 Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Dette vedtaket gikk ut på at de to norske skriftspråkene skulle jamstilles i både skolen og samfunnet.

10.           I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Vedtaket gikk ut på at barna i skolen skulle undervises på den dialekten de selv hadde, og verken på riks- eller landsmål. Man mente dette var mer pedagogisk riktig da avstanden mellom dialektene var store.

.