Nyrealismen

Statuen på bildet forestiller Ann Margitt, en fikti vperson fra Johan Falkbergets firebindsverk Nattens Brød. Verket tar utgangspunkt i et barskt og isoliert gruvesamfunn på slutten av 1600-tallet på Røros, et miljø Falkeberget kjente godt til da han jobbet 20 år som gruvearbeider. Ann Margitt er en sterk dame, hun måtte slite i et hardt og mannelig gruvesamfunn. Idet folk tror hun skal gi opp, står hun frem og vosker i styrke og seirer i kampen for levebrødet. Navnet Ann Margitt ble et kjent navn over hele Norge, og personen ble et forbilde for mange norske kvinner. Hun er symbolet på mennesket som aldri gir opp, og som er full av styrke og godhet.

Dersom en slår opp tradisjonalisme i ordboken kommer følgende definisjon opp:  tilknytning til, vilje til å holde på tradisjon. Tradisjonalisme er å styrke det tradisjonelle og å holde fast ved det. I tradisjonalismen er det formen på verket som er viktigst, i motsetning til innholdskjennetegnet i det moderne prosjektet.

Under det første tiåret av 1900-tallet skjedde det store omveltninger i norsk litteratur-verden. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde alle sammen, og det var et generasjonskifte igang. Mange nye forfattere etablerte seg på denne tiden, blant annet Sigrid Undset, Oskar Braathen og Johan Flakeberget. Disse forfatterene videreførte den realistiske tradisjonen fra 1800tallet, og det har dermed fått kjennetegnet nyrealisme.

Johan Falkeberget ble født i gruvebyen Røros i 1870 (d.1967). Bøkene hans spiller seg ofte rundt gruvedrifmiljøet, noe han via 20 års gruvearbeid kjente godt til. Ved siden av arbeidet skrev, leste og fortale han. Flakeberget er mest kjent for romanene Den Fjerde Nattevakt (1923), verket Christianus Sextus som går over tre bind, og firebindsverket Nattens Brød (1949-1959). Gjennom hele sitt forfatterskap viste han dyp respekt for arbeiderene som bygger landet ved hardt arbeid, og han har ofte fokus på hvordan personer, ikke bare beholder, men også utvikler sin integritet og verdighet gjennom motgang og vanskelige perioder.

Sigrid Undset ble født i 1822 (d.1949) i Danmark, men flytte til Norge som barn. Undset er mest kjent for sine middelalderromaner, og spesielt triologien om Kristin Lavransdatter. Faren til Sigrid Undset, Ingvald Undset, var en kjent arkeolog og lærte Sigrid gjennom hele barndommen mye om fortiden, derav hennes realistiske romaner og interesse for middelalderen. Bøkene skildrer kjærligheten og det å følge sine egne drømmer, selv om det går mot konvensjonen. Dette er på mange måter selvbiografisk da Undset selv gikk stikk i strid med kvinneidealene fra hennes tid. Hun bøyde seg ikke for noen, og forsørget familien sin alene. Selv med en mongoloid datter, en sønn som ble drept under krigen og alkoholproblemer, stod Undset, i hvertfall for utenforstående, alltid med rak rygg.

Oskar Braaten skildret arbeidermiljøet på østkanten i Oslo gjennom sine noveller, romaner og skuespill. Han er kjent for sine miljø- og personskildringer som gjorde ham populær hos folket. Han er kjent for romanen Ulvehiet og skuespillet Ungen, som senere ble filmatisert.

Modernister fokuserer mindre på innholdet enn det som har vært vanlig frem til det moderne prosjektet begynte. Dette kjennetegner de tre ovenfornevnte forfatterene. De ønsket å si noe med tekstene sine og skape en forskjell, sette problemer under debatt. Disse forfatterene er nyrealister, de viderefører samme linje som realistene stod for, blant annet ved å fokusere på skyggesidene av samfunnet.

Sværmere

SVÆRMERE (1904) - Knut Hamsun

1.      Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Den nye presten er ventet til det lille kystsamfunnet Rosengård i Nordland. Nede ved bryggen har folk samlet seg, deriblant Rolandsen med knoppet seljekvist i knapphullet og stiv i blikket av brennevin. Rolandsen viser presten og prestefruen veien til prestegården, hvor hans forlovede, Marie van Loos, er husjomfru. Forholdet mellom Rolandsen og van Loos er langt fra harmonisk, og heller aldri oppriktig ment fra Rolandsen sin side. Det var en trassig reaksjon på at den hovmodige Elise Mack, datter av bygdas store mann, avviste hans frieri. Denne store mannen og velgjører er Mack, som bor med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Han eier flere fiskebåter og den innbringende fiskelimsfabrikken på stedet. Rolandsen har i skjul oppfunnet et fiskelim som er både bedre og billigere å produsere enn Macks. Han ønsker å selge sin oppfinnelse og selv starte en fabrikk, men mangler startkapital. Som et forsøk spør Rolandsen presten om et lån, men prestens rikdom er kun et rykte som har oppstått fordi prestefruen er vant til rikdom og gir inntrykk av at de er velbeslåtte. I virkeligheten eier de ikke nåla i veggen.

Høydepunktet i romanen er innbruddet hos Mack. For å vise sin rikdom og genereøsitet utlover Mack en belønning på det dobbelte av tapet, også dersom tyven melder seg selv. Ingen melder seg, og sladderen går. Ellers foregår det ganske mye annet i bygda. Fredrik Mack har kastet sine øyne på klokkedatteren Olga, og det ryktes at Elise Mack skal gifte seg med kaptein Henriksen på kystbåten. Den strenge presten er ikke fornøyd med sin medhjelper Levion som er så taktløs å frakte en kalveskrott sammen med kisten da han skal gravlegge sin hustru. Enok med kronisk øreverk blir ansatt som medhjelper istedet for Levion.

Ronaldsen er fortvilet over at presten ikke har penger, og i desperasjon går han til Mack og tilstår tyveriet og får utbetalt dusøren. Han mister sin stilling som telegrafist og anseelse i bygda, men har nå penger til å søke patent på fiskelimet sitt. Hans forlovede, jomfru van Loos reiser fra setdet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den riktige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Ronaldsen, som blir nødt til å gjemme seg i et fiskevær. Han blir etterhvert funnet og bragt i land. I mellomtiden er det kommet et telegram som forteller at Ronaldsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack ønsker at rolandsen skal arresterers, men Elise setter seg i mot. Ronaldsen tilbyr Mack partnerskap, noe han går med på. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen, og hun forlater selskapet med Ronaldsen.

2.       Presenter hovudpersonane i Sværmere:

·         Ove Rolandsen

Ronaldsen fremstilles som en både jovial og veltalende kar, med stort jentetekke og en som ikke går av veien for en ladning konjakk. Selvom han gir inntrykk av å være en dilettant som liker å flyte med livet hvor enn det måtte føre ham, har han hemmeligheter som kan gjøre underverker for både hamselv og bygda han bor i. Han er et godt eksempel på ordtaket ”du skal ikke skue hunden på hårene”, for Rolandsen tenker og planlegger og har mange ting på gang, selv om det virker på andre som om han bruker livet sitt på å sette den ene foten foran den andre slik det passer ham.

·         Handelsmannen Mack

Mack fremstilles som en svært mektig mann, med sterk innflytelse i det lille samfunnet. Han vet at han er rik, og liker å vise det. De andre i bygda respekterer Mack og lar ham øve sin innflytesle, men i realiteten liker de ham ikke veldig godt. Han tar seg svært til rette, og virker i det store og det hele som en ganske stor baby. Det han vil ha, skal han ha. Han er på den andre siden også tilgivende, tolerant og behersket. Har er med andre ord en mann av mange sider.

·         Elise Mack

Elise Mack er godt oppdratt, med stor respekt for sin far. Hun hører på det han sier, gjør som han ber om og snakker ikke tilbake. Men innerst inne er hun lei av å være den prektige Elise Mack, hvilket gjør at den impulsive Rolandsen virker svært tiltrekkende på henne. Hun beundrer mennesker som står opp for segselv og strekker seg etter drømmene sine heller enn mennesker som følger normene.

·         Presten

Presten virker som en svært tørr og kjedelig type. Han er veldig streng, og later i det hele tatt ikke til å like mennesker så veldig godt. Han har en mening om alt, og den er gjerne negativ. Denne holdningen kan ha noe å gjøre med at han er fra Østlandet, og har flyttet til nord til et samfunn der man oppfører seg helt annerledes enn det han er vant til. Likevel er det ikke snakk om tilpassing, han holder seg til sine meninger og gir sterkt uttrykk for dem, gjerne med en morsk mine og passe truende gestikulasjon.

·         Prestefrua

Prestefruen gjemmer seg litt bak presten, men etterhvert som man blir kjent med henne oppdager man at hun er et svært behagelig vesen. Hun har humor, er åpensindig og nysgjerrig på menneskene og samfunnet i nord. Hun finner seg fort til rette i samfunnet, i motsetning til sin mann. Samtidig er hun opptatt av fasader, og lyver på seg rikdommer hun ikke har.

·         Enok

Enok er uærlig. Han stjeler penger fra Mack og tar jobben fra Levion. Han oppfører seg som en gammel mann med kronisk øreverk, og får sympati fra de andre i bygda, men han er innerst inne utspekulert og, som sagt, uærlig.

·         Marie van Loos

Marie van Loos er opptatt av sin gode familie og at hun ikke skal sværte navnet sitt. Hun reiser straks hun får høre at Ronaldsen, hennes forlovede, har stjålet pengene til Mack. Men innerst inne elsker hun forloveden sin, og håper at han skal lengte såpass etter henne at han drar etter. Hun er ærlig, samvittighetsfull og veldig snill, men samtidig opptatt av orden og system. Man skal følge normer og oppføre seg ordentlig, og slik er det bare i følge henne.

·         Klokkerdottera Olga

Klokkerdatteren Olga virker som en svært søt, hyggelig og omsorgsfull jente. Hun er forelsket i Fredrik Mack, og han er likeså i henne. Hun ønsker bare det beste for alle, og går gjennom livet med et smil om munnen og optimistisk holdning.

3.       Kva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i romanen Sværmere er skildringen av et lite bygdesamfunn i Nord-Norge. Ronaldsen er hovedpersonen, og han er en klassisk Hamsunsk anti-helt, men mange feil og mangler. Det er Ronaldsen som er romanens hovedperson, men de andre menneskene i bygda spiller også en stor rolle. Selve handlingen er nokså enkel, Rolandsen trenger penger til å søke patent på fiskelimet sitt, og samtidig blir det begått et ran hos stormannen i bygda. Gjennom denne enkle handlingen får man skildret ymse dimensjoner i samfunnet, blant annet diverse kjærlighetsforhold mellom menneskene i bygda, løgn og bedrageri og familieforhold. Handelsmannen Mack gifter bort datteren sin til en gammel mann, kaptein Henriksen, for å få sikret seg forretningspartnerskap med ham.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1.                Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

Språket har mye å si for nasjonsbygging. Språket samler folket til en nasjon. Da alle har samme språk, er det på den måten ingen skiller i samfunnet, selvom det jo på andre plan var tydelige forskjeller. Man kan ikke bygge en nasjon kun på et felles språk, men det er en særdeles viktig faktor i fellesskapsprossessen.

2.                Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Romantikken fokuserte i hovedsak på det særegne og genuiene ved hver enkelt nasjon, den var med andre ord svært nasjonalistisk. Da språket, som skrevet over, er en stor del av en ”felles nasjon”, var det naturlig å vende tilbake til gammelnorsken, istedet for dansk som ble snakket på den tiden. Dette var bakgrunnen for en språkdiskusjon som endte i det vi i dag kaller riksmål og landsmål.  

3.                Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

Henrik Wergeland skrev i utgangspunktet på danske, men var for en ”fornorsking” av språket, og dro dermed norske ord inn i sine tekster. På den måten kan han kjennetegnes som en av morsmålets ”bestefedre”.

4.                Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Asbjørnsen og Moes eventyrsamling ble først formidlet på dansk, men da eventyrene ble fortalt muntlig var det det norske språk som ble brukt. Dette førte til at norske ord og uttrykk ble trukket inn, og det danske språket ble mer og mer fornorsket.

Knud Knudsen

5.                Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud Knudsen (1812-1895) var fra bondestanden og brant dermed for å skape et eget norsk språk, da et felles språk ville hviske ut noe av forskjellene mellom folk i samfunnet. Han mente at det nye norske språket skulle ta utgangspunkt i det danske, og deretter fornorskes. Knudsen fikk støstte av Wergeland, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe som i utgangspunktet kom fra embetsmannsklassen. ”Om Norskhed i vor Tale og Skrift” er en tekst hvor Knudsen skriver om sitt eget og Ivar Aasens arbeide rundt et norsk språk.

Ivar Aasen

6.                Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie      for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel. Ivar Aasen (1813-1896) var, i likhet med Knud Knudsen, ikke fra noen overklasse, og i tillegg opptatt av det norske språk. Aasen ville skaffe et rent norsk språk med utgangspunkt i de norske dialektene, i motsetning til Knudsen som ville basere det norske språket på det danske. Munch var en       av dem som støttet Aasen. Aasmund Olavsson Vinje og Arne Gaborg er eksempler på kjente, norske forfattere som brukte landsmålet i tekstene sine. Et av Aasens sitater lyder ”Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt av fore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog men dette skulde vel være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle”.

7.                Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knud Knudsen mente at språket måtte endres gradvis, litt etter litt slik at folket fikk tid til å vende seg til det. Han mente at et brått skifte i språk ville være mindre gunstig overfor folket.

8.                Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Rettskrivingsmøtet i Stockholm ble holdt for å minske avstanden mellom de skandinaviske språkene, norsk, dansk og svensk. Blant annet Bjørnson, Ibsen og Knudsen deltok på møtet. Resultatet ble i noen reformer som stort sett ble gjennomført. Dette innebare at man brukte latinske, og ikke gotiske bokstaver, å istedenfor aa og at substantiv ble skrevet med liten forbokstav.

9.                 Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Dette vedtaket gikk ut på at de to norske skriftspråkene skulle jamstilles i både skolen og samfunnet.

10.           I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Vedtaket gikk ut på at barna i skolen skulle undervises på den dialekten de selv hadde, og verken på riks- eller landsmål. Man mente dette var mer pedagogisk riktig da avstanden mellom dialektene var store.

.

Film

Det åpenbare forskjellen på film og litteratur er bildene og lydene som blir brukt i film. I enkelte settinger kan disse forsterke inntrykket i en scene. Dramatisk og skummel musikk øker spenningen, rolig musikk forsterker sentimentale og "sårbare" uttrykk og fravær av lyd gjør at man føler seg distansert fra filmens virkelighet. Kameraet og bildene har like stor effekt som lyden. Kameravinkelen kan gjøre at vi føler oss små og underlegene, så vel som store og overlegne. I tillegg forsterker detaljene og omgivelsene i bildet følelsen filmen eller scenen skal formidle til seeren. Litteratur på den andre siden, kan kunne male med ord. Personlig syns jeg at en god forfatter gjør dette like godt, om ikke bedre enn film. Du får muligheten til å lage deg bilder i hodet selv, og kan leve deg inn i en verden du har skapt selv, med hjelp og inspirasjon fra forfatteren. I tillegg mener jeg også at litteratur og tekster ofte kan være mer realistiske enn film. Det vil si at mennesker på film ofte er perfekte, været er perfekt, omgivelsene er perfekte og så videre, men når du lager bilder selv i hodet blir de mer virkelighetstro. 

I "Trainspotting" er det brukt mange virkemidler for å beskrive hvordan det er å ta heroin. Personen som tar heroinen faller gjennom gulvet og titter opp på verden fra et både underlig og underlegent perspektiv. Underligheten forsterker hvor forvirret og hjelpeløs han føler seg, og at han ser opp til alle gjør at han føler seg liten og at han trenger omsorg og hjelp. Menneskene som hjelper ham ser på ham ovenifra og ned, hvilket forsterker overlegen/underlegen-rollene i scenen. Musikken forsterker følelsen av å føle seg bortkommen og, som sagt, forvirret. Alt i alt er dette en meget god scene, og jeg tror ikke at akkurat denne settingen kunne vært like godt beskrevet i en bok, men det er derfor enkelte historier egner seg som bøker, noveller eller annen tekstform, mens andre er skrevet for å bli formidlet gjennom bilder og lyd. 


*

Rousseau, Wergeland og Det Moderne Prosjekt

Rousseau mente at det var både viktig og riktig å leve i overensstemmelse med naturen. Slagordet hans var tilbake til naturen, og han hyllet ”det edle naturmenneske” som ikke var ødelagt av sivilisasjon, kultur og vitenskap, som han så på som noe fordervet og umenneskelig. Rousseau hevdet at samfunnet måtte organiseres i overensstemmelse med den allmenne vilje og at mennesker måtte leve i takt med siden følelser – han tok eksplisitt avstand fra fornuften – i en tilværelse hvor medfølelse dominerte og egeninteresse ikke fantes. Han hevdet at mennesket ikke levde fritt under de politiske systemene og at det hadde det best i sin naturtilstand, uten sivilisasjon og samfunn. Han påstod at vi aldri kunne vende tilbake til denne opprinnelige, rene naturtilstanden, men at det fantes én måte hvorved man kunne bevare den menneskelige frihet i et moderne samfunn, den sosiale kontrakten. Den beskrev en tilstand der enkeltmennesket underkastet sin egen vilje en felles vilje som skulle styre samfunnet. 

Romantikken er som historisk epoke veldig naturfokusert hvilket passer godt overens med Rousseaus filosofi. Den klassiske romantiker er panteist og hevder at Gud finnes i alt, og at jo nærmere naturen man var som menneske, jo nærmere Gud var man. På den annen side virker romantikken som en hindring i den moderne utviklingen som skjedde i opplysningstiden på 1700-tallet.

Wergelands Dovenskap i Regnveir skildrer en rikmanns syn på de skitne gruvearbeiderene, som representerer den nye samfunnsklassen. Rikmannen stusser over at noen kan være lykkelige med det han ser på som et stusselig liv, men arbeiderne er verken påvirket av penger eller status slik rikmannen er, og kan derfor leve i harmoni med omgivelsene og Gud og være lykkelige med det. 

Jeg og Therese Wiig skrev dette blogginnlegget sammen en riktig så trivelig tirsdagskveld akkompagnert av kebab og dårlig YouTube-musikk. 
Bildebevis følger.

Meg selv

Bilde herfra

Henrik Wergelands  Meg selv er et praktfult eksempel på besjeling, symbolbruk og  sammenlikning mellom mennesket og naturen. Muslingens evne til å lage simple sandkort om til vakre perler blir sammenliknet med Wergelands eget hjerte, som gjør Morgenbladets stikk om til harmoniske strofer i diktet Meg selv. Fuglen som streifer over hans hode og tar med seg hatet er symbol på gode og vakre tanker som driver de vonde tankene bort. Wergeland fryder seg over våren i diktet, og sjelen hans er i ferd med å slå ut i blomst sammen med hestehoven, blåveisen og hvitveisen, og han kunne aldri  være i  ”slet lune” slik Morgenbladet skrev, selvom blodet hans til tider bruser i likhet med bekkene som flommer over sine bredder idét snøen smelter om våren.  Wergeland sammenlikner også segselv med en klippe, som står sterkt selv mot journalistenes kvasse klør.

Wergelands budskap med diktet er å fortelle at han slet ikke er like sur og grinete som Morgenbladets journalister skal ha det til. Han fryder seg over så meget i livet og syns det er trist at skribentene ikke får fatt på hans gode humør og leende hjerte, men kun hans temperament som han jo vet at til tider trigger ham og får blodet til å bruse i årene. 


*

Matt 18.20

Bilde herfra

Temaet i novellen Matt 18.20 av Tor Åge Bringsværd er at man burde se på segselv før man kritiserer andre, her vist ved rasisme. Mannen som trer inn i kirken der det er Gudstjeneste er farget, og kirken er kun for hvite. De hvites holdning til fargede mennesker kommer klart frem i den direkte talen i novellen, som er svært rasistisk og krenkende overfor den fargende mannen som jo i prinsippet ikke har gjort noe galt, annet enn å være født med såkalt ”feil” hudfarge. Senere i novellen viser det seg at den fargede er Jesus, som jo er det mennesket de hvite menneskene i kirken setter høyest av alle. De burde kanskje ha tenkt seg om og ikke erklært seg selv som merverdige og bedre enn den fargede, når han i realiteten er den beste av alle. Det kan jo faktisk tenkes at Jesus er farget, og da burde hvite rasister gå litt inn i seg selv og vurdere hvorvidt de faktisk er bedre enn mennesker med annen hudfarge.

Virkemidlene som blir brukt er i hovedsak symboler og allusjon. Selve novellen er en kortform av Bibelen der Jesus, representert av den fargede som på mange måter lider samme sjebne som Jesus. Han blir angrepet uten å forsvare seg, og blir til slutt dømt til døden på urettmessig vis. Et annet virkemiddel i novellen som forsterker det rasistiske budskapet er den direkte talen. Det de hvite så og si spytter i ansiktet på den fargede under Gudstjeneste er svært provoserende og gir leseren økt sympati for den fargede.

*